hits

Oppsummering

Denne uka har foregtt p to plan fler jeg. Ett plan der jeg var tilstede, og ett der jeg ikke var, men burde vrt tilstede. Jeg har f.eks enda ikke ftt skrevet mailen jeg skulle ha skrevet hele denne uka som gikk. N gikk denne helga litt for fort for meg ogs. Har hatt et par dager der jeg har kjent p at formen ikke har vrt helt p topp. Tydelige tegn p at jeg kommer til bli forkjla er kalde tr, mye nysing og alt i nesa trker. (Sorry om det var too much information.)

Nr jeg kjenner p disse tegnene s aner jeg bare ikke hvor forkjla jeg blir. Jeg kan bli skikkelig nedsausa, eller det er bare noe der som liksom aldri bryter ut skikkelig. Som regel er det den siste versjonen jeg fr. S om jeg er skikkelig redusert, s ser det kanskje ikke snn ut. Men jeg har alltid vrt snn at jeg "sover det av meg." S fredagskvelden, etter at vi kom hjem fra IKEA, s sovna jeg sittende i sofaen. Gubben, som satt bak den nye tv-benken, spurte p en litt udiskutabel mte, om jeg ikke skulle g legge meg. Kan ikke si at jeg husker protestere s mye. S helga mi slutta p fredagskvelden og starta opp igjen ca halv 7 i dag. Formen er fortsatt ikke p topp, og det kjennes bare undvendig vre forkjla. 

S i dag har jeg hittil, tilbrakt ca 5 timer i sofaen med "Designated Survivor" p skjermen og strikketyet i henda. Egentlig hadde jeg tenkt skrive litt om turen p fredag, men det ble utsatt.

Den mailen jeg skulle ha skrevet hele uka m skrives i dag. Det er snart 2 uker siden vi fikk brev fra postverket om at vi mtte flytte postkassa vr, med mindre vi hadde gode grunner for la den vre der den er. For sikkerhetsskyld har jeg sagt meg enig med de naboene det gjelder, flytte kassa vr sammen med deres. Men jeg m forske formulere meg snn at de skjnner utfordringene vre. Ikke for at vi er s spesielle, men vi kan vre innesndd i et par dager om gangen, HVIS vi fr en snn vinter som vi hadde i fjor. Jeg har flere innlegg i starten p bloggperioden min, om det. mke seg igjennom 60 cm sn, 10-15 meter bare for nettopp hente posten, sliter veldig p vre fysiske utfordringer. Og snn som det utartet seg for oss i vinter, s var det kanskje akkurat den stien til postkassa for hente posten, pningen i opptil to plogkanter for komme ut p veien, og stien til garasjen for hente ved vi orket mke. Det betydde enda en dag som vi ikke fikk ut bilen. Og hvis det skulle skje oss noe her, og vi skulle trenge ambulansen, s hadde den ikke hatt sjans i havet til komme inn i grden her.

(Bildet naboen tok av meg like etter at hun spurte om hun kunne kjre meg p butikken, hvis jeg trengte noe.)

Vi har hatt et firma her for mke grdsplassen, men det ble for userist. Han kunne ikke kjre forbi grdsplassen her om det bare hadde sndd 3-5 cm. Han mkte likevel. For full betaling. Visst har jeg liten bil alts, men jeg klarer fint f den til kjre over 3-5 cm sn. Og da vedkommende i tillegg begynte gruse grdsplassen her uten informere om ekstratjeneste, da fikk jeg litt nok. Vi hadde rett og slett ikke rd til fortsette med det. Vi m velge nye hva vi bruker pengene vre til, og dette ble for dyrt. I ettertid har jeg ftt hre at han i tillegg til vre veldig uhflig p telefonen til meg, har unngtt ta telefonen og fakturert andre naboer for ganger han ikke har vrt p plass. S da fr jeg heller krabbe med snskuffa til jeg ikke fikser mer, eller satse p f tak i en arbeidsvillig skoleungdom p facebookgruppa for distriktet her. 

Nei, n skal jeg slutte sutre, skrive en mail, og kanskje f til et innlegg om fredagsturen til storbyen.

Lag dere en rolig sndag ut fra ressursene dere her. 

Det skal jeg. 

Arvelig belasta skravlekopp

Jeg har, i den tiden jeg har skrevet blogg n, oppdaget at min evne som skravlekopp ogs gir seg uttrykk i bloggen min. Det er liksom ikke snakk om sm innlegg p noen f linjer. Neida, det dreier seg om 500 ord og oppover. Men jeg har alltid hatt mye p hjertet. 

Uansett s kan det virke som det ligger i familien p noe vis. Og jeg vet jeg har det etter moren min. Hun var veldig skravlete. Ikke i den forstand at hun var ndt for fortelle folk ting. Hun kunne snakke med seg selv hele tiden. Men da jeg fikk unger, s fortalte hun hvorfor. Hun var hjemmevrende da jeg var lita, samt at hun var dagmamma for flere unger opp igjennom rene. Hun snakket til seg selv, fortalte hva hun gjorde og hvorfor hele tiden. Dette fordi hun mente at unger registrerte snne ting helt fra de var bittesm.

En av ungene hun var dagmamma for var fetteren min, som er litt yngre enn meg. Onkelen og tanta mi hadde blitt fortalt at fetteren min snakket mye og med mange flere ord enn jevnaldrende gjorde. Eller noe i den duren der. Hvor p onkelen min svarte at det ikke var s rart s lenge han var hos den skravlete tanta si hele dagen. 

Og mutter'n var skravlete. Jeg har enda til gode treffe et menneske til som klarer holde to samtaler i gang, i to forskjellige rom. Helt utrolig. 

Ja, jeg skravler mye og gjerne en hel stil om gangen, men jeg ligger langt bak den dama der. Men jeg har en etterkommer som er p god vei til utvikle seg i samme retning som bestemora si. Og det skulle ikke forundre meg om hun kommer til g bestemora si en hy gang. Men s var hun en del hos bestemor da hun var mindre ogs, da. 

Hva man kan arve.

(Og dven, ett innlegg med bare 330 ord. Det va'kke verst.)

Hvorfor jeg begynte blogge

Leste en blogginnlegg for en kort tid tilbake der vedkommede skrev hvorfor hun skrev blogg. 

S jeg ble egentlig sittende tenke litt p den sjl. Jeg skrev vel litt om det i det frste innlegget mitt. Om BLOGG TIL BOK Men de sluttet med det tilbudet like etterp. Jeg har tidligere vrt inne p snn fotoredigering p nett, der du kan lage bker sjl. S egentlig kunne jeg bare starta det programmet og begynt p bok der. Men jeg tenkte at kanskje, bare kanskje, noen andre syntes det var lreit se hva hverdagen min bestod av. Ikke for at jeg er s veldig interessant, men jeg har skrevet en del fr, som folk har lest og mye av det har gtt litt p bde hvit og svart humor liksom. S de har ledd godt av noen av innleggene mine. 

Jeg har skrevet et par blogger fr, den ene snn delvis anonym, da jeg brukte bikkja som vi hadde, som unnskyldning for skrive. Det var liksom han som skrev. Jeg har ikke sletta den, men jeg husker ikke verken mail eller passord p den lenger. Linken fungerer i alle fall hos meg, s hvis du har lyst til lese hva Red Bull "skrev" s kan du se om du kommer inn p bloggen HER. Men jeg kommer ikke inn og fr sett kommentarer osv. Som sagt, jeg husker ikke verken mail eller passord. Kunne sikkert funnet ut av det, men da kommer jeg sikkert bare til lese s trene triller fordi jeg savner han. Han ble borte s altfor tidlig. Og jeg har skrevet litt om han i "Det er bare en hund." Et uttrykk jeg for vrig forakter av hele mitt hjerte. 

Den andre bloggen min gikk jeg nye igjennom og sletta. Den var anonym og er slettet. Den ble det liksom aldri noe av. Jeg ble faktisk oppfordra til skrive den av utredningskonsulenten. Det var i den perioden jeg var i NAV systemet og skulle utredes i forhold til ufregrad. Det var mter bde med og uten lege, med og uten konsulent fra instansen som skulle vre med utrede meg, til og med mte med meg, utredningsinstansen og lege for motbevise pstander som NAV kom med. Utrolig mye trer og tenners gnissel i den bloggen.

Men denne bloggen ble s lite oppdatert, for nr jeg hadde vrt igjennom kurs, mter og lest brev/mailer, s var jeg s sliten, utkjrt, sint og fortvila at jeg ikke orket skrive. Selv om jeg i ettertid s at det var nettopp da jeg skulle ha skrevet. Men det utlevere seg, selv om det er anonymt, det er skummelt. Kjempeskummelt. S forelpig har jeg holdt innleggene mine p trygg grunn, snn sett, og skrevet mest om de tingene jeg har lyst til huske for ettertiden. 

Kanskje feigt, men det kan tenkes at jeg kommer til utlevere meg sjl litt mer etter hvert. Vi fr se. I frste omgang var tanken at jeg skulle skrive om hverdagene mine. Og det har jeg gjort. Hittil har vel resuset mitt vrt det verste jeg har skrevet om. Tror jeg. Men det er mange tunge dager jeg ikke har nevnt med ett ord siden jeg startet skrive i januar. Har ikke lyst til virke sytete heller. Selv om jeg sier til folk jeg kjenner som sliter, at fortelle om hvordan du har det er ikke syte. Det er en reell del av livet. Uansett om du er ufr, syk eller frisk.

Men vi fr se. Kanskje jeg blir tffere etter hvert. Kanskje det er kun snne ting jeg har skrevet hittil, som dukker opp. Tiden vil vise.

Mye gjre av ingenting

Da jeg ble ufr trodde jeg at jeg kom til bli sittende ikke ha noe gjre. Og da dagen kom mtte jeg forske fylle dem. N hadde jeg perioden der jeg gikk p avklaringspenger p venne meg til fylle dagene med ett eller annet. Frst og fremst var det kurs og andre typer opplegg i regi av NAV, men i den perioden s gikk tiden med p sofaen eller til sengs. Snn var dagene mine for det meste. De kravene som ble plagt meg gjorde at alt annet seilte sin egen sj. Ikke s mye til liv. 

I dag er det litt annerledes. N kan jeg g sette meg/legge meg hvile litt fr jeg fortsetter med det som skal gjres i huset. Det jeg mtte jobbe med etterp var kunne se p det som burde vrt gjort, i noen timer mer enn jeg vanligvis ville gjort. 

Men noen ganger fler jeg at jeg ikke har gjort noen ting, enda jeg kanskje har drevet p litt her og der, hele tiden. Som i dag. Jeg vkna mellom 4 og halv 5 p morra'n i dag. Altfor tidlig, men jeg gadd ikke tvinge meg sjl til fortsette sove. Hadde jeg ligget der og kjent at ya var tunge og i ferd med gli igjen, s hadde jeg kanskje forskt sove videre. Men jeg var lys vken p et blunk, og hvis jeg hadde tvunget meg sjl til sove et par timer ekstra da, s hadde jeg ftt vondt i hodet. Og hvem velger f vondt i hodet liksom?

Men da jeg hadde ftt spist frokost, satt ROBIN p lading, sett p to-do lista i bulletjournalen min, tmt kattedoen, fyrt opp, tmt oppvaskmaskina og vanna blomster, s var klokka plutselig 11. Kanskje det er fordi jeg absolutt ikke stresser med ting, og bruker kanskje litt ekstra tid p bulletjournalen, at klokka gr fortere enn jeg forventer. Synes i alle fall at jeg ikke har gjort noen ting. Men jeg ser jo det jeg har skrevet n, at jeg m ha gjort litt. I tillegg mtte jeg avgrde p en liten avtale, og i gr fikk jeg melding om pakke p posten. (Nei, det var ingen miniatyr. :/ ) S jeg stakk innom butikken p vei hjem, for hente pakka, som for vrig var tre forskjellige typer lim. (Til miniatyrer. :P ) S tura jeg innom Plantasjen og endte opp med tre kaktuser i pyntepotter. Og helt tilslutt s stakk jeg innom naboen for gi en beskjed og ble bedt inn p en kaffekopp.

M vre en eller annen form for miniatyrmania jeg har, for de kaktusene jeg har gr under miniplanter. 3 stk for 100 kr. Og de er jo bare s fine. 

De kaktusen jeg kjpte i dag er de som har podet blomst p toppen. De tre andre hadde jeg fra fr. Har en liten flelse av at det ikke er de siste jeg kjper.

Men tilbake til ingenting. 

Jeg opplever stadig at jeg fler at jeg ikke har tid til noen ting. Tiden bare forsvinner for meg. N skal det sies at jeg er en tanke ukonsentrert og sporer lett av. Det kan ta tid. Oppdaget senest i sta en oppgave jeg begynte p i gr, fortsatt ikke er fullfrt. S den m jeg f gjort ferdig fr jeg fortsetter med papirarbeidet jeg m f unna i dag. 

S fram til n, klokka 15.05 s har jeg gjort veldig mye ingenting. 

(Egentlig vrt spennende be dere gi meg noe skrive om, og se hvor mye jeg sporer av.) 

Snow Dream

Skal gladelig innrmme at jeg har drmt om vinter mens jeg drev med denne boksen. Alts, sn i moderate mengder snn at jeg kan kose meg litt med snen ogs. Ikke "kose" meg med den som i fjor vinter. Men forelpig holder det med vinterlandskap i miniatyrform. 

Jeg vet ikke helt hvorfor, om det er fordi jeg starta med de liggende boksene, men de stende er liksom litt skumlere. Selv om du har hyden jobbe i, s blir bredden litt trangere. Vi snakker om bokser som er ca 15x8 cm, og det kan vre trblete f mblert knakkplsene mine inni der og enda f til. Jo, jeg imponerer meg sjl litt alts. Ska'kke st p det. 

N er jeg nettopp ferdig med min femte boks, og jeg hper virkelig at jeg fr minst en hentelapp i posten i morra. Jeg venter nemlig p tre forskjellige miniatyrer for tiden. En globe, en hengende kule og den siste av de metallboksene jeg har laget hittil. Og mens jeg satt her og sjekka historikken min p Ebay, s handla jeg en globe til. Det var den siste hun hadde av den typen, jo. Og fortsatt til den beste prisen. Jeg er ganske flink p unnskyldninger alts. :P

Forrige dagen fikk jeg forresten en melding p messenger som jeg skjnte mindre enn lite av. "Hva **** har du lurt meg til n?" Jeg ble skikkelig forvirra og bare svarte h???? Det viste seg at en venninne av meg har kjpt seg en snn boks, og tydeligvis var jeg inspirasjonen. :P 

Men, min femte boks

SNOW DREAM

 

Denne gangen gjorde jeg istand alle delene som skulle til p hver enkelt ting fr jeg begynte lime det sammen. Jeg synes det gjorde jobben en god del lettere ogs. Bare plukke det jeg skulle ha, klaske p lim og slenge det sammen. Unnskyld sprket, men etter ha gjort dette noen ganger s blir det enklere. Man har bedre styring p limtube, vet hvordan man skal holde delene for f til best mulig, og ikke minst hva som er smartest gjre frst for en selv. Ikke alltid arbeidstegninga tar hensyn til det. Men man m aldri glemme vre nyaktig!

Det var disse tallerknene da. Men det er n sjarmerende miste dem mens man klipper og puster dem vekk nr de er ferdig klippet, NOT.

P fem bokser n, s har jeg redd opp 3 senger. Synes jeg begynner bli r, jeg. 

Det lyset og den lysestaken... Huff. Lyset er 0,5 cm med rd, tynn ledning som skal limes opp en bitteliten skrue, som skal forestille lysestaken. Tror jeg satt i en halv time og dytta p det lyset for f det rett. Dvelskapen seig ned p enten ene eller andre siden mens limet trka. Til slutt fikk lys vre lys, men det ble ikke s verst likevel. 

Her sitter jeg med alle delene som skal inn i boksen foran meg. Bortsett fra taket p hula. Den l p hue i den falske snen mens limet trka.

Men synes resultatet ble bra. Jeg har lov synes sjl at jeg har vrt flink? Jo, vi sier det. Klapp p skuldra til meg. Link til en bitteliten filmsnutt helt nederst.

https://www.youtube.com/watch?v=dlFyK_ByWWo

 

"Lag deg en fin dag."

Dette er noe jeg sier bevisst. Av meg kan du f beskjed om LAGE deg en fin, spennende, rolig, uforglemmerlig, morsom eller heidundredes dag/kveld/helg/uke osv. Nr det gjelder dette, s var det faktisk et intervju med Davy Wathne som vekket meg her. Det ble sagt i et TV-intervju engang for mange r siden, og fr jeg satte meg ned n for skrive dette innlegget, googla jeg ya like runde som o'ene i google. Jeg mtte bare finne det igjen for f det bekrefta at det var sant det jeg husket. N fant jeg ikke TV-intervjuet, men jeg fant en artikkel der han forklarte det for en annen journalist.

Sitat Davy Wathne:

- Nyhetsoppleserne sa ha en fortsatt god kveld. Mor var svrt syk, hadde mye vondt, og slett ingen god kveld. Hun presiserte at hun ville ha seg frabedt en slik replikk om jeg kom p skjermen. Du skal ikke bare lire av deg et eller annet, var hennes klare beskjed. Alle har det ikke like bra.

https://www.vg.no/rampelys/i/yvRGA2/davys-tunge-aar

Grunnen til at jeg har laget min egen vri, med si, lag deg en....dag, er at vi er alle vr egen lykkes smed. Hvis du vil lykkes med noe, s m du faktisk jobbe for det sjl. Det er ingen som gjr det for deg. Har jeg en drlig dag, s er det opp til meg finne noe positivt med dagen og gjre den bra. Og som regel s finnes det alltid ett halmstr gripe tak i. Men s klart, vil jeg ha en rvva dag, s klarer jeg fint lage det ogs, jeg.

Jeg har for det meste hatt arbeid der jeg har vrt et ansikt utad for jobben min. Uansett hvor "sure" kunder jeg hadde, alts sure i gseyne fordi det kan tenkes at dagen deres bare var drlig og at de egentlig ikke hadde lyst til snakke med noen, s har jeg sagt: Lag deg en fin dag. Ikke god, men fin. Og i ettertid har jeg ftt hre av en person jeg har betjent, at det utgjorde forskjellen p dagen til vedkommende akkurat der og da. Og i mine yrkesaktive r har jeg betjent ganske mange kunder. Og hvis en person har fortalt meg at dagen ble fin pga det jeg sa, s finnes det sikkert flere av de kundene der ute. Det gjr meg veldig glad. Det finnes ikke noe s deilig som fle at man har gjort en forskjell. Og da mener jeg i positiv retning selvflgelig.

S om jeg ikke er noen "sportsidiot", s m jeg si at Davy Wathne ble et lite forbilde p en annen arena for meg. Var han p skjermen, s venta jeg stort sett helt til slutten p sendingen fr hre hva slags kveld han nsket oss. Og jeg tror ikke jeg var den eneste.

Nyaktig skal det vre!!!

Sirkuset om de "dde" fingrene mine, fortsetter. 

Tidligere sirkusnummer kan du lese om her: Helvetesuka og Vei i vellinga?

I gr fikk jeg brev fra Unilabs om time. Der m de ha et stramt opplegg p timene sine fant jeg ut. S nyaktig klokkeslett har jeg aldri ftt fr. Ikke noe sted. 

S hvis de roper meg opp kl 07.23  s kan jeg sprre om de er forsinket? 

Flere gode lattere.

Vi har vel alle den vennen som kan mistenkes for g med hue under armen og armen i bind. Den vennen som kan f deg til nesten tisse p deg av latter, bare ved komme med plumpkommentarer og gjre ting som virker lite gjennomtenkt. Jeg kan nok fattes snn sjl, men jeg har ei venninne som kan pne munnen ogs bare faller det ut en haug med ord som garantert hres bedre ut i hodet hennes, enn de gjr muntlig. 

I gr var jeg innom henne for frste gang p laaaaang tid. Egentlig for lang tid, men snn er det bare med meg noen ganger. Og det vet hun og skjnner heldigvis. 

Men de tingene hun forteller meg noen ganger. Jeg tror ikke jeg hadde turt si noe i det hele tatt. S i gr spurte jeg henne rett ut om jeg fikk lov til skrive om henne her i bloggen. Og da jeg fikk tillatelse til det, s satt jeg nesten gned meg i henda og gliste. (Sorry vennen. LOL)

For starte med den frste historien jeg husker. Hun inviterte meg til bli med p Strmstadferja for en handletur i Sverige, og selv om jeg akkurat hadde vrt der og ikke trengte noe, s trengte jeg turen. Venninnen min har et lite problem med g trapper, s da vi skulle ned i bilen igjen mtte vi sprre en dame om hvor heisen var. Og praktisk nok mtte vi inn i taxfree-butikken og dama forteller at vi kan flge etter en som lp som han hadde en viss en i hla. Nr du har problemer med g trapper, s sier det seg nesten selv at lpe/g fort, kan bli veldig vanskelig. Men damen fortalte at han kom tilbake. Min venninne svarte: Han der kan rekke komme flere ganger han fr jeg kommer meg til heisen. 

Alle med litt skitten tankegang, snn som venninnen min og meg, skjnte at det her ble feil. Folk rundt oss til og med, begynte smknise. Men da hun skulle bortforklare det hun hadde sagt, s holdt jeg p knele.

"Der plumpa jeg visst uti s det spruta rundt ra..."

Skal love hun fikk en del blikk. 

Og det hun fortalte meg i gr fikk meg bare til riste p hue. Og sorry igjen vennen, dette innlegget kommer jeg til poste p messenger til gubben din.

Hun har i lang tid hatt bil som du starter med knapp. "Nkkelen" p de fleste biler i dag er jo bare en brikke du kan ha, f.eks i lomma, p nkleknippet eller hvor det n enn mtte vre praktisk, og de fleste biler i dag har sentralls. (Ikke min.) S hun har lagt seg til den vanen bare kaste fra seg nkleknippet i setet ved siden av seg.

Men s hadde gubben hennes kjpt en litt eldre bil til seg selv, og hun skulle bare lne denne p en liten svipptur. Frst str hun med nklen i hnda og lurer p hvor lseknappen er, helt til hun innser at hun m faktisk stikke nklen inn i nklehullet i dra og vri rundt. Nr hun setter seg inn i bilen, s slenger hun av gammel vane nklene p passasjersetet og byer seg fram for finne startknappen. Gamle biler har en tendens til ikke ha snt heller. 

Denne har hun ikke fortalt gubben sin heller, hvis hun ikke gjorde det i gr etter at jeg spurte om f skrive litt om disse "episodene" hennes. 

Det neste hun forteller er at hun skulle overfre noen penger, midlertidig, p kontoen sin fordi hun skulle handle noe p nett. Dette ordna hun mens hun satt med nettbutikken oppe foran seg. Ferdig handla, s gr hun inn p nettbanken for sjekke om det hadde kommet inn noen penger hun ventet p. Da fr hun ye p en overfring til kontoen sin. Hun forsker finne ut av historikken hvor pengene kom fra, hun ringte banken, for YTTERST f av oss vil vel begynne bruke penger man ikke vet hvor kommer fra. Og hun i banken kunne ikke hjelpe. Men hun skulle fortsette underske saken, hvis ikke kom opplysningene opp i dag. Ja, ja tenkte venninnen min, og gr p kjkkenet for ordne litt mat. S gr det opp for henne, de pengene hun ikke visste hvor kom fra var jo den summen hun hadde overfrt midlertidig til seg selv.

Men prikken over i'en kom p messenger i dag. Jeg lo s jeg nesten tissa p meg. Igjen!!

Hun sendte meg en beskjed der det sto:

"Legg ikke fra deg fon under en snn her spedispenser...."

(fon=telefon)

"Da fr du nemlig spe p fon din..... DEN ER AUTOMATISK..." 

Pfulgt av flere emojis med "lersjeggriner"

S n vennen min, du vet hvem du er, n venter jeg p toppen av kransekaka og det store egget.

 

Sparing, budsjett og jul.

Og "i dag" ble "i gr" med noen minutter. :P

Jeg leste p en annen blogg i dag, om en som hadde en kompis som kjpte 46 julegaver, og var snart ferdig med alle gavene. Jeg har bare s vidt begynt.

For s vidt smart begynne tidlig, dersom man kjper det folk nsker seg. Og siden jeg allerede har skrevet litt om det spare penger p MATBUDSJETT og PLANLEGGING s fant jeg ut at kanskje den typen planlegging jeg har gjort siden 2016, kanskje kunne vre noe for andre ogs.

N skal jeg gjre noe jeg aldri har gjort fr, uansett hvor mye det irriterer meg at folk tror vi ufre har fullt opp av penger, men min utbetaling pr mned er  p 14947,- kr. Og nr boutgiftene er trekt her, s er det ikke s mye igjen. Gubben er ogs ufr men har bittelitt mer, men det dreier seg om en ekstra stnad, og jeg synes ikke at det er riktig av meg si noe om hva han har utbetalt. I grunnen er jeg ikke sikker heller, for vi betaler hver vr del p boutgiftene, og de pengene vi sitter igjen med er vre. De disponerer vi akkurat som vi vil, selvflgelig. Og vi har ogs utgifter p hver vr kant som er vrt eget ansvar. 

Jeg fler at jeg bretter ut mye her n, men dette er ikke mer enn det som er sant. Og jeg er ikke ute etter noen som helst form for medlidenhet. Det er mange flere i vr situasjon, og jeg fler meg likevel ganske rik. 

Listefreak som jeg er har jeg laget en egen oversikt i bullet journalen min, for julen. Denne tenkte jeg kanskje at noen kunne dra nytte av, for det har i alle fall jeg gjort. Mulig den kan settes opp s den fungerer annerledes/bedre for andre, men denne fungerer for meg. 

JULEN 2018

Stsjingen av bildene er fordi jeg har planer om legge ut bildene p Instagram etter hvert. Og det meste av stsjen har jeg laget selv. 

Ingen oversikt uten en forside. :P Jeg ha tegna den sjl etter et bilde jeg fant p Pinterest. Litt modifisert fra originalen da jeg bomma et par steder p noe av tegningen. (Nissebildet i bakgrunnen, silkebndenglene og slyfa har jeg laget sjl.)

 

Nedtellingen er for kosen sin skyld. Tenkte fargelegge en pakke pr dag.

Her har jeg ogs planlagt julebaksten samt laget en plass for handlelista. Det er ikke sikkert jeg kommer til bake alle slagene engang, for jeg er slett ikke noe husmoremne. S hver gang jeg gjr snne ting, s srger jeg for fortelle det for sanke husmorpoeng.

Her har jeg en oversikt over gavene som ble handla i fjor. Da slipper jeg tenke p at jeg kjper det samme ret etter, med mindre det str p nskelistene til folket. (Konglene tagg jeg til meg fra ei venninne og "mekka" sjl.)

I tillegg har jeg en side der jeg skriver opp gavene som ble gitt. Akkurat som jeg gjorde for 2017.

Jeg kjper/lager ikke mye gaver til naboer, men utvalgte fr. De vi har mest med gjre. Synes det er en koselig gest, og for vr del er det Tobias i trnet, moren og bestemoren hans, ogs dumper det vel ned et julekort til et par andre naboer. Tobias har jeg vrt nissemor for siden hans frste jul, og det har for meg, blitt en kjempekoselig tradisjon, og jeg hper han vil ha besk av nissemor i mange r til. Gjerne til snn til 14-16 rs alderen. :P

 

 

nskelistene er viktig for meg. Jeg HATER kjpe ting JEG liker til folk. Jeg er veldig opptatt av at folk skal f det de nsker seg. Det er ikke noe gy sitte igjen med en gave du ikke nsket deg, og slett ikke har bruk for. S derfor spr jeg alle om nskelister, samt at jeg noterer litt ret igjennom om jeg hrer noen sier at: DET nsker jeg meg. S p den rde linja skriver jeg navnet og det jeg har satt som budsjett p gaven. Hvis jeg fr tak i noe som vedkommende nsker seg for en pris langt under budsjettet, s er det bare et pluss. Hovedsaken er ikke prisen, men nsket. S kan jeg bruke ruten under til skrive ned nsker fra ret, og nskelistene jeg fr etter hvert. Og TA-DAAA, s fr alle noe av det de nsker seg. 

I r s tilsier de fleste av listene at jeg faktisk kan lage mye selv, og det sparer ogs inn litt p budsjettet. Mye av det jeg skal lage av har jeg i hus, s det er penger som er brukt over tid og ligger i skuffer og skap her til sitt bruk. 

Ogs har jeg fem sider med oversikt over hver dag. Her kan jeg skrive litt planer eller kanskje bruke som en dagbok der jeg kan skrive litt mer enn jeg gjr p den vanlige ukesplanen. Det var en fin ting bruke som verkty for hva jeg gjorde i fjor som jeg skal/ikke skal gjre i r. Som f.eks nr Amaryllisen blomstret i romjula og ikke fr julaften. Bagatell for noen, men ikke for meg. Samt andre smting som jeg liker ha oversikt over.

(Fjorrets julekort.)

S har vi julekortlista. Her str alle vi sender til pluss adressene deres. Jeg har ogs noen venner utenom som ikke kjenner gubben, og omvendt, s de sender jeg kort fra meg selv alene. Julekortene for i r har jeg bestilt via en snn trykksak side, og de er faktisk allerede i hus. 

Ogs julemiddagen og nyttrsmiddagen er planlagt. Mengder av hvert blir satt opp nr vi vet om vi skal feire alene, sammen med noen, eller at vi rett og slett ikke skal feire hjemme. Og tilslutt en form for "evalueringsliste".

Kall det gjerne dumt, men for meg s fungerer dette fjell. Men jeg flger ikke noe av det slavisk. Det meste er satt opp etter tradisjoner fra hjemmet mitt, mest. Gubben sier ifra om det er noe han vil ha med, s han er i hyeste grad med i planleggingen. 

Tilslutt noe av det jeg har laget og som jeg absolutt fler jeg kan st inne for. Noe av det m da kunne brukes som julegaver?

 

 

 

 

 

 

 

 

Vei i vellinga?

Jeg tror jeg m ha den kuleste legen i hele Norge. Noen husker kanskje dialogen angende resuset? Hvis ikke s kan du lese HER.

Denne historien startet for s vidt i Helvetesuka. Da ringfinger og lillefinger p venstre hnd dde. Alts, i den forstand at jeg rett og slett mistet flelsen i dem da jeg bar inn ved. Siden da har jeg ftt en Prednisolonkur og beskjed om at dette kom til rette seg opp i lpet av en mneds tid. Det var hva legen min sa. Men det har det alts ikke gjort. Jeg har oppdaget tidsnok, to ganger, at jeg har holdt p skjre meg i fingrene. Og ikke for at det har noe si, s har alle tegn og bokstaver som skal tastes med venstre ring-/og lillefinger vrt en interessant affre. Jeg har tilgang til e-konsultasjon, s jeg sendte avgrde en liten rapport i gr kveld. 

 

Svaret jeg fikk gjorde at jeg holdt p hyle rett ut av latter, midt i alvoret.

 

"...hva galt har de gjort deg lissom?"

Og hva med det de har gjort mot meg'a?