hits

Jupp!! ;)

Smågodt med treeekant på. Det er så godt å fååå, Smågodt med trekant påååå, Det er godt å fååååå!!

(Synges på melodien til «rødgrøt med fløte på»)

Når man først sliter med noen plager og endelig får klippet plenen, da har plagene en tendens til å øke.

Jeg har en venninne som går med kroniske smerter, og i perioder er det beste å hive innpå noen smertestillende når smertene blir for ille. Jeg sliter tidvis, og vi har begge painkillers med rød trekant på esken. Men det hørtes litt «sytete» å snakke om smertestillende her og smertestillende der, så vi begynte å kalle det smågodt. (Har du noe smågodt til meg?) Nå skal det sies at vi bruker ikke av hverandres reseptbelagte medisiner, men spør den ene om den andre har noe smågodt, så dreier det seg om Paracet eller Ibux. Det høres mer vanlig å spørre om smågodt når man sitter ute blandt masse folk.

Så i en av mine perioder med plager, så måtte jeg jo dikte sang. Om det var galgenhumor eller påvirkning av en rød trekant vites ikke. Men når plagene setter inn, da er smågodtet fint å ha.

Inntil videre... tudelduu... ;)

Bake eller sette seg til anfallet går over?

I går kveld, fikk jeg sinnsykt lyst til  bake. Kveld, ja. Ca klokka halv ti, ti på kvelden. Jeg har igrunnen alltid vært sånn at ting skal skje på kvelden. Utprega lakenskrekk og en iherdig trang til å drøye med å legge meg, så det overraska meg ikke. Men bake??? Det har aldri vært helt meg. Og Ikke bare satte jeg igang å bake. Neida, et sukkerbrød av 6 egg satte jeg igang med. Jeg har aldri fått til sukkerbrød, så derfor tenkte jeg at jeg kunne ta i, for det kom vel til å bli paddeflatt likevel. Saken er at jeg har kun en springform og en silikonform, og begge er på 26 cm. Har aldri trengt fler, for jeg baker aldri. Jeg er utrolig glad for at det var eksmannen min som tok seg av den saken, den gangen det var fem av oss i husholdningen. Han hadde springformer sjøl da jeg flytta inn. (Og selvfølgelig også da jeg flytta ut.)

Jeg skjønte aldri hvorfor jeg ikke fikk til sukkerbrød den gangen. Vi brukte akkurat den samme miksmaster, oppskrift og stekeovn. Så det var igrunnen ikke så rart at jeg var spent på resultatet denne gangen. Samme oppskrift, annen stekeovn og ny kjøkkenmaskin.

Det siste året har jeg vært eier av en Kenwood kjøkkenmaskin. Jeg har alltid ønsket meg en, men har aldri hatt muligheten til å kjøpe en før i fjor. Hittil har den bare fått bryne seg på deig til pizzabunn og kjøttkakeblandingen min.

(Sparekaker etter mutter'ns slumpoppskrift.)

Godt å spare armene litt, og når det gjelder kjøttkakeblandingen, så har jeg nå muligheten til å lage større ladninger. Flaut å ikke ha brukt den til andre ting, men jeg har scora husmorpoeng med den.

(Vidunderet til mor.)

 

Jeg begynte å knekke egg, tømte i sukkeret og satte igang vidunderet. Imens fant jeg fram resten av ingrediensene og hadde oppi sikten min. Rydda vekk igjen det jeg ikke trengte lenger og titter oppi bollen på mikser'n. Dæven steike. Eggedosisen var nesten hvit, og definitivt ferdig. Jeg ble faktisk en tanke stressa. Jeg hadde planlagt når jeg skulle gjøre hva og nå velta hele tidsplanen min. 

Men jeg fikk ferdig røra og helte oppi silikonforma. Den er iallefall ikke lekk. Om jeg ikke får sukkerbrødet over kanten på forma, så trenger iallefall ikke røra å renne ut i bånn. Men sukkerbrødet så ut til å ha planer om å stikke av. Over kanten. Jeg har aldri fått til ett så høyt sukkerbrød. Nå kan det til og med bli to lag med fyll i ett sukkerbrød, istedenfor ett lag fyll mellom to sukkerbrød. 

(Falt ned litt da jeg tok det ut av stekeovnen.)

 

Så sendte jeg en melding til en venninne, som jeg vet er flink til å bake alskens godsaker, for å spørre om det gikk an å lage marengs med melis istedenfor sukker. Jeg skal likom være flink og holde meg unna sånn. Så hun spurte, med rette, om helsa mi hadde godt av dette. Da måtte jeg finne på et forsvar for meg selv og svarte: Næh, må feire at blodsukkeret har vært ensifra i to dager. DET kan vi ikke ha noe av. 

Gode, omsorgsfulle AC.

Jeg var spent på om jeg fikk til marengsmassen. De to forsøkene jeg har med pikekyss bak meg, var ikke bra. Nok engang ble jeg gledelig overrasket over hva vidundermaskina fiksa. Marengsmassen var ferdig omtrent før jeg hadde tenkt ordet ferdig. Jeg måtte sjekke to ganger om den faktisk var ferdig. Og enda var ikke sukkerbrødet ferdig stekt. Da jeg starta opp bakinga var det fordi jeg var inspirert av en kake som Anne Brith (annebrith.no) har laget. Derfor sukkerbrød og marengs. Jeg tør ikke legge ut noe bilde av kaka, for det sto i avisa at hun fakturerte folk som hadde brukt bildet. :P

Men før sukkerbrødet var ferdig hadde jeg to brett med marengspinner klare til å putte i ovnen. Og jeg fikk til dem også. Nesten verdt et kryss i taket.

(Nei, de ble ikke hvite, men det er marengs og de er sprø og ikke seige.)

 

Så i dag blir det butikktur for å handle inn kremfløte. Om det blir romkrem eller vaniljekrem i mellom lagene har jeg ikke helt bestemt meg for ennå.

 

Også jeg som egentlig skulle i badekaret. Fikse litt på fadesen.. eller var det fasaden? Prøve å bli kvitt noe vinterpels på beina bl.a, kanskje farge håret. Kanskje jeg skulle prøve igjen i kveld? Å bade altså, ikke bake. Sikkert en feilkobling i hjernebarken som kobla baDe med baKe. 

Var ferdig ca et kvarter etter midnatt, så neste gang setter jeg meg til anfallet går over. 

 

 

 

 

 

Bruk tiden godt.

Siden det i dag, som andre dager i det siste, ble tidlig morra'n, faktisk før soloppgang, så satt jeg egentlig bare på hobbyrommet mitt og glante i pc-skjermen. Surfa litt på VG, sjekka blogger og suste rundt litt på Facebook. 

I det siste har venner av meg på Facebook, lagt ut mange solnedgangsbilder og flotte naturbilder, også begynte tenker'n og virke såvidt her jeg satt i grålysningen. Kanskje jeg skulle ta bilen ned i byen og knipse noen bilder. Det var tross alt igjen noen minutter til soloppgang. Også...... kanskje? Hvorfor kanskje? Nei, dra deg ned i byen ditt kjærringskrell tenkte jeg, og som tenkt så gjort. Fiska med meg kameraet og trilla tyttebæret nedover bakkene. 

Her er noen av resultatene.

Lag dere en nydelig dag. Det skal jeg! 

 

Tatt fra badestranda midt i byen, Dulpen.

 

Bølgebryteren (Dulpen)

 

Tatt fra den delen av Brygga som ligger nedenfor sentrum. (Er en del av sentrum.)

 

 

 

Svar fra legen

Som tidligere sagt, så var jeg rimelig desperat pga øresus forrige dagen. Det kan du lese HER Jeg har erfart siden øresuset startet, (i påsken,) at å høre på musikk eller gå ut blandt folk, kan hjelpe på litt, for da hører jeg andre lyder enn kun tinnitusen. Biler som kjører forbi, unger som skravler ute i veien og alle andre lyder som er der, men som man egentlig ikke hører i løpet av dagen.

Gå ut på natta og hør forskjellen.

Musikk skjærer litt i øret til å begynne med, men jevner seg ut etter noen minutter. Om jeg er ute blandt folk hører jeg ikke hva folk sier altså, så det nytter fortsatt ikke å snakke til meg. Forskjellen er at nå går det ikke an å snakke med meg heller. Noe forresten enkelte kanskje påstår at det aldri har gjort uansett. En person kan snakke til meg, hvis jeg ser vedkommede. Snu ryggen til og jeg hører kun at du snakker, ikke ett ord av hva du sier. Hvis to snakker til meg, så høres det ut som om noen har dytta øregangen full av bomull. Og når du da har dytta den øregangen full av bomull, så intensiveres øresuset så det høres ut som noen står og blåser på ei hundefløyte rett igjennom bomullsdotten. Samme følelsen får jeg når det blir helt stille rundt meg.

Så jeg sover faktisk best når verden er i ferd med å våkne. 

Mandag slengte jeg inn en oppdatering til legen min, via e-konsultasjon. 

 

Jeg fikk mail på morra'n i går om at han hadde svart. Sjekk når han svarte. Og hva han svarte. Humra godt da jeg så parentesen. 

 

Her får man svar på tiltale altså.

Når jeg kommer ned, så går han å spretter på en sprettball når han skal hente meg på venterommet. 

Vel inne på kontoret så setter han seg og bare ser på meg før han sier: Det hue ditt altså. Jeg VISSTE at det var no' gæærnt der. Så da får jeg sende deg til ØNH lege, og til røntgen av hue. 

Jeg: Du skal sjekke strikken som øra henger i?

Legen: Om den er der, da. 

Jeg fortalte at jeg hørte på musikk for å dempe øresuset. Da spurte han hva jeg hørte på, som om det skulle ha noe med øresuset å gjøre. Så kom han med forslag til hva jeg kunne høre på. Han skrev det til og med ned på en lapp.

Huun Hurr Tu

Søk opp på YouTube sa han. Jeg er født nysgjerrig, så jeg søkte det opp, starta opp videoen og sa høyt for meg selv, "Din forbanna kødd!!" mens jeg flira. 

 

Jeg foretrekker Acoustisk Alchemy likevel jeg, tenker jeg. 

Også er det bare å fortsette med den tablettkuren jeg fikk ved forrige konsultasjon, da.

 

På tur opp igjen fra byen så ringer mobilen min. Jeg har ingen handsfree, så den får bare ringe. Man snakker ikke i tlf når man kjører bil. Iallefall gjør ikke jeg det, med mindre jeg sitter på. Og når jeg parkerer utenfor Europris, (for å erstatte det sabla tørkestativet,) så sjekker jeg nr som ringte meg. Det var faktisk ØNH klinikken. Wow tenker jeg, dette gikk kjapt, og ringer opp igjen. De to minuttene jeg har brukt på å sjekke nr hadde ØNH klinikken brukt på å stenge tlflinja si for dagen. Just my luck. 

Da gjenstår det vel bare å vente på at postdamen kommer med brev til meg. 

 

Nød lærer nøgen kvinde at spinde.

Jeg er da for fanken ikke helt tapt bak en mann.

Mandag er klesvaskedagen min. Da prøver jeg å få unna mest mulig selv om maskina gjerne går tirsdag og kanskje onsdag også. I dag har jeg vasket to maskiner. En med et strechlaken til dobbeltseng, og en med tre joggebukser. Strechlakenet tar et sånn vingestativ alene, og når jeg finner fram det andre, og siste, jeg har.... Tror du ikke dævelskapen våger å knele???

Vel, buksene måtte opp. Og siden Europris stengte da stativet knela, (sikker på at stativet timet det,) så måtte jeg finne på noe annet.

Så nå kan det vingestativet få stå ute bak døra og skamme seg til jeg kjører det på dynga!! Og buksene?

Hva har man kleshengere og klesklyper til spør jeg.

Øredøvende stillhet.

Akkurat nå kunne jeg satt meg rett ned å grine.

Ble sittende oppe altfor lenge i går/dag. I tillegg sovna jeg ikke med det første da jeg la meg heller. Siste gang jeg så på klokka så var den 4.58. Våkna og trodde at klokka var mins 10, men den var 8. Dvs at jeg fikk 3 timer søvn i natt/dag. Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte hvorfor jeg hadde våkna. Øresuset har antatt uante høyder, og bruker hele hue som ressonanskasse virker det som. Kanskje det er tomt der inne likevel?

 

 

I skrivende stund sitter jeg med digre hodetelefoner med musikk. Bare for at musikken avleder oppmerksomheten fra den intense lyden av øresuset. På lørdag fikk jeg hodepine på høyre side og med øret som senter. I tillegg til dette så begynte det å sprenge inne i øret. I dag da jeg satte på meg hodetelefonene kjente jeg to ømme flekker på siden av hodet.

Søndagsmiddagen min bestod av ertersuppe. Noe av det beste jeg vet, men jeg orket ikke å spise mer enn halvparten av det jeg hadde på tallerknen, og enda det satt jeg og pirket i med skjea. Hadde ikke matlyst i det hele tatt. Det kom vel også på lørdag. Mat har begynt å by meg imot. 

Gubben har noen dårlige erfaringer med sjukdom og er vel litt bekymra for meg, noe han gav uttrykk for ved middagsbordet. Men han stoler på at jeg klarer å ta de beste avgjørelsene for meg. Så i dag har jeg vært innom Besøklegen.no. Legen min hadde ingen time før 24. mai, men så lenge har jeg ikke lyst til å vente siden medisinene jeg har fått, ikke virker som ønsket. Derfor trykket jeg meg inn på e-konsultasjon, fortalte at problemet ikke var bedre og hilste fra en panisk pasient som var redd det var noe skummelt i indre øret. 

Så får vi se om han bruker lunsjen til å svare på e-konsultasjoner, eller om han venter enten til slutten av dagen eller til i morgen tidlig. 

 

17. mai fin... Eller ikke.....

Etter at jeg bestemte meg for å feire 17. mai sammen med dattera mi, svigersønnen min og bonusbarnebarnet mitt, har det surra en annen tanke i hue på meg.

Det evige spørsmålet for ei dame. (Les en forvokst jentunge.)

Hva skal jeg ha på meg?

Mannfolkas kommentar er som regel at kvinnfolka har fullt skapet med "ingenting å ha på seg." Men jeg har faktisk ikke det. Siste penklærne jeg kjøpte til meg sjøl var en hvit topp og et skjørt da jeg skulle gifte meg i august 2015. Joda, jeg kunne sikkert brukt det, med superundertøy under!! Jeg mistenker at Braskereidfoss i mai ikke er helt august i Horten/Holmestrand/Svelvik. 

Akkurat nå er det skralt med penger i kassa pga en del uforutsette legebesøk og tilhørende medisiner. Jeg vurderte å dra kredittkortet for et nytt antrekk, men fant ut at kanskje jeg kunne sy noe av det jeg hadde. Nå fant jeg ikke så mye i skapene mine, for det er ikke lenger siden enn i fjor at jeg tok et skikkelig røsk og kasta en del og gav bort det som var lite eller ikke brukt til Frelsesarmeen. Men i den ene skuffen min fant jeg to splitter nye bukser i en størrelse større enn jeg vanligvis bruker. Jeg prøvde de ikke engang da jeg kjøpte dem på salg for to år siden. Fant ut at kr 120 for et evt bomkjøp av to bukser, det hadde jeg råd til der og da. Og bomkjøp til de grader. Jeg er ingen liten dame, men disse buksene hang faktisk som en sekk på meg. Så derfor ble de putta i skuffen. Hadde ikke hjerte til å sende dem til Frelsesarmeen engang. Men det var kanskje en grunn til det. 

(Den buksa jeg ikke valgte.)

Så jeg skred til verket. Googla "Omsøm bukse til skjørt" og fant en del bra linker. Men når det er omsøm, så er det jo ikke noe mønster. Bare forklaringer, så da var det bare å sette igang. 

"Legg et skjørt du har fra før, oppå sånn at du har noe å se etter."

HALLO!?!?!?!?!!!! Hvorfor tror du jeg har funnet ei bukse for å sy om til skjørt??? Kanskje fordi jeg ikke har noe skjørt i den fasongen fra før..

Klippe av buksa i ønsket skjørtelengde. Check!

Sprette opp sømmen i skrittet, samt litt oppover både foran og bak. Check!

Også begynte det å stokke seg fullstendig. Det var helt greit at man skulle legge den ene delen fra skrittet over på den andre, både foran og bak. På med nåler også prøve. Og hjelpe meg. Foran hadde jeg plass til utstyr jeg ikke har. Vanligvis hvis man har det utstyret, så bruker man heller ikke skjørt. Bak..... huff, et kapittel for seg selv. Går ikke an å forklare engang. Her var det bare å vrenge av seg buksa/skjørtet og gå tilbake å forsøke å sette i nåler på andre steder. Bak måtte den iallefall sprettes opp litt til. 

(Foran gikk det tålelig greit.)

 

Jeg har skjønt at hvis jeg skal begynne å sy klær til meg selv, så er neste investering en byste. Og ikke minst et helfigurspeil. Jeg freste og fortvila om hverandre. Jeg fikk tilslutt fiksa sekken foran på det såkalte skjørtet. Siden jeg er en såpass stor dame, så er det veldig mye stoff som skal møbleres på.

Har du forsøkt å stå halvveis vridd for å sette i en knappenål på baksiden av det du prøver på deg? Ganske interessant opplevelse spør du meg. Er du forsiktig for ikke å stikke deg sjøl, så skal jeg love deg at du likesågodt kan reservere baksiden av lårene som nålepute med en gang. Jeg fikk tilslutt baksiden også til å se tålelig greit ut, og satte igang å sy.

 

 

Tilslutt skulle jeg sy i splittene foran og bak. Foran gikk som en drøm. Baksiden, igjen baksiden..... Siden det er strechstoff så skjedde det noe underveis der, uansett hvor mange knappenåler jeg hadde satt i. Ferdig sydd trer jeg på meg skjørtet og det ser ut som jeg har en fuglestjert på baksiden.

Jeg googla og så på youtubefilmer, tok til og med kontakt med en kompis så han kunne høre med moren sin om hva jeg burde gjøre. (Fordi jeg vet moren hans syr mye.)  Så etter mye tenners gnissel, her er skjørtet. Jeg er ferdig.......

 

......men skjørtet er ikke!

Og i morgen skal jeg dra kredittkortet på 17. mai klær til meg selv!!!

 

No livnar det i lundar....

Da nærmer vi oss 17. mai. En dag mange har blanda følelser for. Ikke for at det er Norges nasjonaldag, men for mange foreldre så oppleves dagen som et maraton fra kl 5 på morran til, i noen tilfeller, langt på natt. Kommer litt an på hvor i aldersforløpet avkommet er. Skole, korps, russ..... You name it.

Etter at ungene mine kom i skolealder, så rakk jeg liksom aldri 17. mai. Jeg hang liksom etter hele dagen de årene. Og av mange årsaker, hadde jeg problemer med å sette pris på dagen sånn som jeg føler i dag at jeg burde.

 

 

Vær så snill å misforstå meg rett her nå. Jeg har tatt min tørn i forberedelsene som blir pålagt oss foreldre, fra dag en. Både med skole og korps. Men så gikk liksom lufta ut av meg også. 

For meg så har det vært to perioder der jeg selvvalgt, ikke har vært ute. Etter at jeg slutta på barneskolen og fram til jeg fikk unger sjøl, og etter at ungene slutta på barneskolen. Den siste slutta der i 2005 og etter det har jeg hatt på meg penklærne og vært ute 2 ganger på 17. mai. Fy fanken, 2 ganger på 17 år?? Jeg er en tanke sjokkert over meg sjøl egentlig. Men det har vært deilig å sove på morran, trukket i joggebuksa, sett på barnetogene på tv og hvis været tillot det, grille. Skjønt sove på morra'n gjorde jeg ikke i 2010. Min første 17. mai i Holmestrand. 

Holmestrand er på en måte delt i to. Nedenfor fjellet og oppå fjellet. Jeg bor nesten ca 250 meter nedenfor det som regnes for å være toppen av fjellet. 

17. mai 2010 husker jeg VELDIG godt!! Det var 5 måneder siden jeg hadde flytta hit, hadde foreløpig ikke noe nettverk og heller ingen grunn til å stå opp tidlig.  Jeg skulle ikke på jobb før utpå dagen, jeg tenkte jeg skulle ta meg privillegiet å sove lenge. Men 17. mai komiteen i Holmestrand kommune hadde tenkt det annerledes. Hvert år skytes det salutt på fjellet kl 7, hvert år.

(Dunder og bang fra toppen av fjellet.)

 

 Jeg tror jeg så ut som ei vindmølle da det smalt første gangen. Armer og bein i alle retninger for å få kavet av seg dyna. Antagelig øyne som tinntallerkner, og mulig håret strittet som pelsen på ei skremt katte. Jeg tror ikke jeg var nedpå gulvet engang før jeg omtrent satt i vinduskarmen og speida etter røykskyer og bomberegn. Jeg var helt sikker på at nå ble vi invadert, og det på selve nasjonaldagen. Han som lå igjen i senga sov sin søteste søvn. Og det provoserte meg noe så jævelig at jeg hylte navnet hans, hvorpå han snur seg rundt, trøtt som ei strømpe og lurer på hva det er idet det på nytt smeller så huset rister. DET, skriker jeg redd og sint. Mest sint fordi jeg var redd antar jeg. Næh, han visste ikke han svarte han, mens han prøver å få opp øya. Her har han bodd i fem år, og ikke fått med seg salutten før jeg vekket han denne morgenen i 2010. 5 ÅR!!! Tuller du med meg liksom. Det er herved bevist, gubben kan sove seg igjennom en krig. Uten å overdrive.

Det året ble det forøvrig middag på kinarestaurant på oss. Så da måtte vi jo pynte oss bittelitt. Men ingen overdrivelser altså. 

Og for noen år siden ble vi invitert til ei venninne av meg og familien hennes for å feire 17. mai med god mat. 

Nasjonaldagen er liksom ingenting uten unger på en måte. Men i år gleder jeg meg bittelitt mer. Jeg skal altså på langtur den 16. mai og skal feire 17. mai på Braskereidfoss. Om du vil, kan du lese mer om det HER.

Det blir ikke bunad i år, men jeg har lovet meg sjøl en til 50 års dagen min. 

 

(Hedmarksbunad 1955 modellen)

 

Istedenfor har jeg startet et lite omsømsprosjekt, som jeg tenker jeg skriver litt om i et annet innlegg. 

Nå tenker jeg at det er på tide å starte på fredagspizza'n, også får jeg se om det ikke blir litt omsømsprosjekt utover kvelden.

 

Og sånn går no dagan....

Har vært litt fraværende noen dager, eller mer fraværende enn vanlig er vel mer riktig.

Jeg sliter fortsatt veldig med øresuset, og da jeg var hos legen for ca en uke siden, så fikk jeg beskjed om at det intense øresuset ikke hadde noe med Krystallsyken å gjøre. Han sjekka for sikkerhetsskyld, og han hadde større tro på at den «tunellen» (øretrompeten) som forbinder indre øret med bihulene, er tett. Reaksjonen på trommehinna, fra utsiden, tydet på det. I mitt øre høres det forøvrig ut som trompeten fungerer helt fint.

Gikk ut derfra med en resept på en nesespray som jeg skulle bruke i en uke. Hjalp ikke den så måtte jeg ta kontakt. I skrivende stund er gubben avgårde for å hente trompetkverker’n. Denne gang i tablettform. «For behandling det nesespray ikke kommer til.»

Samtidig har jeg slitt med smågynging i hele dag. Og vær så snill, jeg vet dere mener det godt med gode råd og forslag om behandlinger både i Oslo, Bergen, Kristiansund eller -sand. Jeg er uføretrygdet og har ikke budsjett til å reise hit og dit for å betale for behandlinger som KANSKJE virker. Jeg har en lege, en allmennpraktiserende lege med en legelisens som garantert ikke hadde blitt fornyet om han ikke visste hva han gjorde. Jeg har selv søkt på YouTube og funnet igjen metoden han har rådet meg til å bruke. Pluss flere til som jeg også har forsøkt. Jeg pleier ikke å gjøre sånn, men jeg er fortvila og desperat nok som jeg er.

Men en annen ting, jeg gikk på note- og blokkfløytekurs en gang i tiden. Der lærte jeg at noteskalaen bestod av C-D-E-F-G-A-H-C. Men hvor i svarte er I??? Naturlig skulle den kommet etter H, men.....

Planlegging med prisbevissthet.

Jeg vet ikke hvor mange av dere som har lest innlegget mitt om shoppingboka mi. Men nå har jeg iallefall såvidt i gang med prisboka mi. 

Fikk et tips på ei gruppe om lister, på facebook, om hvordan jeg kunne dele opp boka. Jeg kunne gå inn på en av disse shoppingsidene for dagligvarer og rett og slett kopiere inndelingen de bruker på varene. Så nå har jeg titta litt, og kommet fram til at enkelte varegrupper kan jeg slå sammen, så i bunn og grunn kom jeg til at disse kategoriene ville passe i boka mi. Etter bildet ble tatt la jeg til "Diverse dagligvarer".  

 

(Snacks og godteri får liten plass i boka siden vi av helsemessige årsaker bør spise lite av det. Du så det? BØR. :P )

Jeg fikk lov til å poste innlegget mitt inne på listegruppa for å vise hvordan jeg bruker shoppingboka mi, og har fått konstruktiv respons der. Ikke på selve boka faktisk, men på hvordan jeg bruker den for å holde matbudsjettet i sjakk. Og det gleder meg å høre at jeg har et poeng.

Budsjett og penger er som regel et sårt emne, og mange føler nok at du tramper langt inn på et område du ikke har noe med om du kommer med råd og tips.

Jeg vet at denne prisboka kan hjelpe meg om det skulle være igjen litt mindre penger på matbudsjettet i slutten av måneden. Husk at SIFO hadde regnet ut at gjennomsnittelig, så skulle vi hatt 3000 mer på matbudsjettet vårt. Tidligere har jeg sett igjennom kvitteringer for å finne ut hva varene koster, nøyaktig, og kunnet trikse til det nødvendigste av hva vi trenger.

Når det gjelder tilbud, så har jeg pillet av "Nei takk til reklame" klistrelappen på postkassa. Inntil alle kundeaviser kommer på nett, så skal de få lov til å komme i papirutgave i postkassa mi.

Det å ha en stor fryser er også et pluss. Siden vi handler i Sverige hver måned, så kan vi også planlegge hva vi skal handle der. Jeg har ikke den norske prisen på indrefilet av svin, men jeg er ganske sikker på at det er mer enn kr 79,- pr kilo. Grovt regnet får vi 4-5 middager ut av en kg. Den tilbereder jeg enten hel, i skiver, eller jeg bruker faktisk å skjære opp biter til wok. Det eneste vi ikke handler i Sverige er fisk. Og selvsagt varer jeg har funnet ut, er billigere i Norge enn i Sverige. Si hva du vil om svenskehandel, for oss er det snakk om å overleve. Dessuten har jeg blitt en ravn på datovarene på Rema 1000. Der handler jeg en del og dytter rett i fryser'n.

Takket være at jeg har skrevet ned priser og tatt vare på kvitteringer så har jeg klart å planlegge handlingen vår mer. (Skriver ned og tar vare på kvitteringer pga elendig hukommelse.)

Jeg lager også både lapskaus og kjøttkaker i store porsjoner og deler opp til middager til gubben og meg. 

Lapskausen lager jeg uten poteter før nedfrysing, fordi gubben merker søtsmaken i lapskausen, som frosne poteter får. Koker potetterninger når vi skal ha lapskaus og blander i da. Det er godkjent. Snakket med ei engang som fortalte at hun likte ikke lapskaus etter at den hadde vært frossen, og hun utelukket ikke at det var pga søtsmaken potetene satte. 

Nok om det. Når jeg lager lapskaus, så lager jeg 5-6 middager i slengen. 

 

Her har jeg laget sparekaker etter slumpeoppskriften som moren min brukte. Sparekaker, nettopp fordi de måtte spare. Jeg spurte etter disse i voksen alder, og moren min bare tittet på meg og lurte på om jeg virkelig hadde likt dem. Hun hadde bare spedd ut kjøttdeigen fordi hun måtte få 400 gram til å holde til tre voksne og meg. Da brukte hun havregryn og løk. Jeg har servert dette til mine unger, og jeg ble så gla da dattera mi inviterte til middag en gang, og jeg fikk sparekaker. Hun hadde ringt meg og spurt etter oppskrifta, men det hadde jeg jo glemt. 

Porsjonen på bildet er laget av mellom nesten 2 kg kjøttdeig og ble 12 middager. Da har jeg ikke regnet med prøvesmaken, med påfølgende kvalitetssikring fra gubben, samt de 2 jeg må legge til side så han får på brødskiva til kvelds. Også den ene prøvesmaken min da.

Og med disse har jeg faktisk danka ut mors kjøttkaker. DET er attest å få det. 

Så i løpet av få dager ble det 16 middager i fryser'n. For vi spiser selvsagt lapskaus til middag den dagen jeg lager det, og kjøttkaker når jeg lager det. 

Jeg kunne også bakt brødet selv. Da ungene var små gjorde jeg det. En bakedag innimellom, og da bakte jeg 12 brød i slengen. Grunnen til at jeg ikke gjør det nå er fordi at gubben ikke er så gla i hjemmebakt som har vært innom fryser'n. Og jeg kan være enig med han i at brødet smaker aller best ferskt. Men selv om jeg baker kun ett brød, så blir det å kaste halvparten, og DET er ikke økonomisk.

Nå ble vel kanskje dette innlegget det samme som i går, men litt mer detaljert. Jeg blir liksom ikke helt ferdig med emnet, for jeg ønsker at alle skal kunne få muligheten til å ta grep selv. Jeg er så absolutt ingen guru på området, men kan jeg hjelpe 1 så er jeg fornøyd. Og for all del: Det er absolutt ikke sikkert at mine løsninger passer alle. Man må finne ut av hvordan man skal legge opp ting for at det skal passe en selv. Vi er to voksne i husholdningen, hos andre er det kanskje en voksen og 3 barn. Det må tilpasses.