hits

Okei, alts...

Gubben og jeg sitter og planlegger handleturen til Sverige, s jeg sitter og sjekker tilbudene over there nr jeg kommer over denne og begynner le.

Viser den til gubben hvorp det smeller: Skal vi montere dem sjl n’a? M vi se etter delelageret??

Kan trygt si at jeg ikke lo noe mindre. :P

Sparebluss

N er jeg p skikkelig sparebluss. 

Det er ingen hemmelighet blant de som kjenner meg, at jeg nsker meg en annen bil. 

( Husker jeg vred armen som phanken for f til dette bildet, og f det til se bra ut. :P )

 

Denne lille rotta, som jeg kaller den, har n fulgt meg i 7 r og er i grunnen p tide f bytta ut. Men konomien sier forelpig noe annet.

( Lynet McQueen )

(Et kreativt yeblikk fra gubben.)

 

Nr det er sagt, s gikk jeg inn p en side der du kunne ske ln. Ogs ln til bil. Egentlig bare for sjekke ut hva mnedsbelpet ville bli p et ln av det belpet jeg trengte. Og tro meg, jeg klikka p musa, uten mene det, idet jeg skulle flytte den over skjermen, og klarte selvflgelig klikke p "sk ln" knappen.

Jeg fikk beskjed om at det kom til ta 20 sekunder.

Idet jeg leste den beskjeden tenkte jeg; Jss, er det virkelig s lettvint? Og joda, i lpet av 20 sekunder var jeg innvilget et ln p 235 000 norske kroner. Helt snn uten videre. Fikk beskjed om at lnebeviset ville bli sendt p e-mail s fort det lot seg gjre og i lpet av dagen. 

Brystkassa fikk blmerke der haka traff da den datt ned.

 

Jeg tok telefonen og ringte, bde for sprre om det var s lettvint, og for fortelle at det ble ikke aktuelt med noe ln. Nora, i andre enden, kunne fortelle at ja, det var s lettvint. 

Det er jammen lett bli lurt ut p ville veier. Heldigvis har jeg 1. vrt ute i hardt konomisk vr fr. 2. Lrt vre forsiktig, og ikke minst 3. Jeg har sett mange programmer av Luksusfellen. Men jeg har full forstelse for at det er lett havne "rett i ulkka" som Ludvig fra Flklypa sa.

Da jeg fikk ln og kjpte den lille rde rotta hadde jeg fast jobb. S avdragene var helt greie dra med seg. Null problem. Men underveis s gikk jeg over p AAP (Arbeidsavklaringspenger,) fra NAV. 66% av inntekten. Nei, det ble feil. Jeg fikk 66% av KONTRAKTSFESTET STILLINGSPROSENT. Mao, jeg fikk 66% av en 80% stilling, selv om jeg i jobbet fulle uker, og noen ganger mer enn det. Men med AAP ble det tungt dra med lnet p bilen. Da jeg flytta hit la jeg ned litt ekstra innsats p det konomiske i heimen, s gubben sa at denne gangen fikk han dra det strste konomiske lasset. Og bilen, den skulle jeg beholde. Ferdig snakka. 

N har rotta vrt nedbetalt i 2 r og 5 mneder, og jeg har sykt lyst p en ny bil. En jeg kan kjre til Hedmarken med, uten ligge i fosterstilling i 2-3 dager etterp, med smerter ut av ville h******. En bil som gubben klarer sitte i uten f kramper. En bil vi slipper vre redde for kjre nr 50 tonn lastebil ligger p bakfanger'n jeg ikke har. En bil som ikke kan f oss mistenkeliggjort for fyllekjring nr det blser ute. En bil som vi kan f plass til litt strre ting enn 1 bag i bagasjerommet. En bil som parkeringshuset p IKEA registrerer str der.

(Fantastisk? H?)

S n har jeg satt opp et stramt budsjett for meg selv, i hp om at det kan bli ny bil p meg til hsten igjen. Lenge vente? Vel, den som venter p noe godt, kan risikere vente evig. Var det ikke snn det var? 

Vi blogges.

 

 

Det er bare en hund.

Alle som har dyr vet hvor knytta man blir til dem. De som sier: det er da BARE en hund/katt/fugl eller hva det n enn mtte vre, kan ta seg ei bolle. Her sitter nemlig jeg og griner og ler om hverandre og savner bullegullet vrt. 

Inntil for dryt to r siden hadde vi, i vre yne, verdens vakreste hund. En kinesisk nakenhund. 

SONY DSC

(Red Bull, Poulot's Even Better)

Jeg husker s inderlig godt den dagen han kom i hus. Han ble henta den 1. april p kaia i Moss. P kaia i Horten kunne jeg konstatere at lillegull ikke var sjsterk. Det ble bekrefta p en senere tur med ferja. Stakkars lillegull var sjsjuk. 

Jeg hadde sagt ifra til gubben, da jeg traff han, at jeg SKULLE ha hund igjen. Den gangen bodde jeg like ved Hamar, og hadde jeg like frut mttet ta den harde avgjrelsen om at jeg mtte omplassere den lille rampen jeg hadde.

S flytta jeg ned til Holmestrand, og etter en stund begynte vi se etter hund. Vi snakket om raser, og jeg ville ha en miniatyr. Helst av samme rasen jeg hadde hatt. Men vi snakket om flere og jeg plyde Finn.no for annonser. Det endte opp med et besk p en kennel her i nrheten, som hadde spesialisert seg p Russisk Toy. Men s oppdaget jeg at en kennel jeg kjente til, i stfold, hadde et kull med nakenhunder. S jeg sendte en mail og spurte om de husket meg og ville betro meg en valp.

Jeg fikk svar nesten umiddelbart. Det var klart de ville det, de kjente til det forholdet jeg hadde til den forrige valpen min, og hadde ingen betenkeligheter. S ble det skrevet litt frem og tilbake, og vi avtalte at jeg skulle betale valpen nr jeg fikk skattepengene mine. Det ville alts si om nesten 3 mneder. Men de mente at det ikke var noe problem betro meg valpen fr jeg hadde betalt den. Spass kjente de meg, mente de. Og det kunne heller ikke falle meg inn snyte disse flotte menneskene. Jeg sa at jeg ville ikke at de skulle registrere han p meg hos NKK enn. Det kunne vi ta nr jeg skulle betale mente jeg, og fikk til svar: Jajaja. Men de fikk alle opplysningene de trengte for kontrakt og registrering, og jeg tenkte ikke mer p det. De lo litt av daglignavnet han fikk. Red Bull. Men gubben sa, at liten hund mtte ha stort navn. Jeg gikk med p det uten noe om og men, for sjl liker jeg Formel1 og akkurat den gangen kjrte idolet Sebastian Vettel for Red Bull teamet. Da jeg reiste over til Moss for betale Red Bull, s fikk jeg alle papirer ferdig registrert p meg, og det var gjort fr jeg henta han. Snakker om tillit. Jeg hadde stussa over at jeg fikk noen brev fra NKK og Agria, som jeg bare la vekk, for jeg hadde ingen hund enn. ;)

Som sagt, s ble han henta den 1. april 2011. Og var fra dag 1, "fars" hund. Det var alltid "far" han skte til, og det ligge inntil "far" nr han spilte Grand Turismo, var en fast greie. 

SONY DSC

Da "far" flytta pedaler og ratt opp i 2. etasjen, s mtte han ligge i armkroken nr vi s p tv'n. Om "mor" s p noe alene, da kunne han finne p legge seg helt andre steder. Helt til "far" kom.

Denne tilknytningen til "far" kom nok av at "mor" jobbet og at det var "far" som trente triks og kommandoer. Samt at "far" var like blt i avgjrelser som en bestefar ville vrt ovenfor et barnebarn. (Komme til "faaar" du.)

(Ja, Red Bull har bleie. Fikk aldri plukka av han markering inne.)

Isteden for at jeg skal skrive en hel haug om lillegullet vrt, s kan du lese det p hans egen blogg.

bullegullet.blogg.no

Tror ikke den er sletta. Linken fungerer i alle fall hos meg enn. Men jeg fr ikke meldinger om evt kommentarer osv. S det er i grunnen ingen vits i kommentere der. 

Den 29. juli i r var det nyaktig 2 r siden vi mtte ta den tunge avgjrelsen avlive gullet vrt. 

Da hadde han hatt noen uforklarlige anfall der han l helt rolig og bare hylte. Han s vettskremt p oss og skjnte selvflgelig ikke hva som skjedde med seg. Frste gangen ringte vi vetrinr og fikk noen tips om hva det kunne vre. Etter et par anfall til, begynte jeg bli redd. Epilepsi var en ting som kom opp, men da hadde vi ikke ftt kontakt med han under anfallene. Etter disse anfallene gikk han og hanglet en stund, helt til han var den samme spretne gutten vi kjente til. Han fikk medisiner og smertestillende i perioder, og da var det bra, inntil det var p'n igjen nr medisinene ble trappet ned, eller tatt bort. Han ble lagt til observasjon en hel dag p vetrinrklinikken, men de fant ingenting ved prver og han hadde heller ingen anfall som de kunne observere.

Den siste dagen hadde han 5 anfall p bare noen f timer. Han var utslitt, og det var skikkelig vondt se p han. Gubben og jeg ble enige med blikk, om at dette kunne ikke fortsette. S jeg ringte klinikken og sa ifra at vi kom. P tur til Drammen, i bilen, fikk han enda ett anfall. Sikkerhet med sele og bur var ikke tenke p!!! Han l i armkroken min hele veien. Hadde vi blitt stoppa og ftt tilsnakk, s hadde jeg antagelig havna bak ls og sl til jeg hadde roet meg. Ungen vr var sjuk!!

Jeg ble hos han til alt var over. g fra han der er noe av det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv. Det var ikke snn det skulle vre. Han skulle sovne hjemme, han, av seg selv, mange r fram i tid. 

Hele blogginnlegget her kom av at jeg skulle legge vekk noen papirer i dag, og fant bde stamtavle, kjpekontrakt og alle kvitteringer fra alle vetrinrbesk. Det vre vaksineringer, behandling for verkebyll p labb, osv osv. Og ikke minst papirene ved avlivningen.

Jo du, bare en hund liksom.

 

Du setter gr hr i hue p meg!!

Et uttrykk jeg har brukt mye gitt. Det er kanskje et vanlig uttrykk bruke nr man fler at unger finner p de utroligste ting. 

Men i en alder av 46, snart 47 r, s har jeg ftt en del gr hr. Noe som er ganske naturlig. Men grtt hr og alder er noe som aldri har plaget meg, og gjr heller ikke fortsatt, s jeg gruer meg nr 20, 30 og 40 rs krisa kommer. Jeg hper virkelig ikke at jeg fr alle p en gang. Da river jeg vel av meg hret tenker jeg.

At jeg farger hret kommer ikke av at jeg er redd for de gr hrene tror jeg. Det er vel mer at det er jo s mange kule farger der ute, selv om jeg har havna p en ganske dyp rd farge som favoritt. Men jeg husker aldri hvor ofte jeg farger hret heller, s jeg pleier si at det gr ca 2 cm i mellom hver gang. 

 

(Her tror jeg det hadde gtt 4-5 cm siden sist jeg farga hret.)

Som regel farger jeg hret fr jeg skal til frisren, men det skjer at jeg ikke gjr det. Og da kommer jeg ut igjen med ei skikkelig stilig grhret stripe over rene. Mulig hret i bakhodet er grtt ogs, snn at det kun er igjen noe farge i toppflusken. Frisrdama lar meg alltid se bakhodet i speilet etter klipp, men jeg ser aldri p fargen. Det er klippen jeg skal "godkjenne". 

 

For en stund siden fant jeg hrvoks med grfarge, p ebay, og fant ut at dette mtte testes. De hadde andre kule farger ogs, men ei dame p snart 50 med rosa, grnt eller bltt hr? Nh, don't think so. Men grtt var innafor. S jeg klinte hue fullt av hrvoksen. Ble egentlig sjokkert overraska over hvor mye jeg mtte bruke for at det skulle se greit ut. Og henda ble helt gr med skimmer i. Trsten var at det lukta godt, da.

Resultatet ble tatt bilde av og selvflgelig offentliggjort p Facebook. De reaksjonene som kom var positive. Og de som ikke syntes det var s positivt lot kanskje vre kommentere. Men det som veide tyngst for meg var at frisrdama mi sa at jeg hadde i alle fall ingenting grue meg til. DET var jo koselig hre, for jeg syntes ikke resultatet ble s ille sjl heller. Jeg bare hper at grfargen p hret mitt blir som den sstra mi har, alts i nyansen som p bildet, og at strukturen p hret ikke blir s altfor annerledes enn den er n. Vil gjerne slippe stiv bust type oppvaskbrste.

 

S skal jeg bruke 16-20 uker p bli grhret? Kommer nok ikke til bruke lenger tid p det. Klipper meg ca hver 8. uke, og i lpet av 16 uker, s er nok fargen i hret klippet vekk. Og da er sprsmlet. Skal jeg bruke den gr hrvoksen fast i de ukene det tar f klippet vekk fargen?

I mellomtiden mens jeg tenker s farger jeg hret, jeg. ;) Sjekk den sleiken da.... :P

 

Hvorfor det?

Jeg kan vre skikkelig barnslig noen ganger og sprre hvorfor det, p innlysende opplysninger. Bare for vre morsom. Men de siste rene, etter at jeg gikk ut p dato for arbeidslivet, s har jeg tenkt en del p dette....

Hverdagen min fr jeg gikk ut p dato, s var det opp minimum fr 10. Da flte jeg at jeg hadde sovet veldig lenge. Hadde jeg tidligvakter s var det opp rundt 5-6 tiden p morra'n. Jeg har alltid hatt en utpreget lakenskrekk, men det var stort sett sengetid mellom 12 og 1 p natta. Da jeg jobbet p bensinstasjon, s var det jobbvakter p sndagene ogs. Da jeg bytta til butikkjobb fikk jeg sndag fri og kunne sove s lenge jeg ville. Som regel til 10-11 p dagen.

(The Penguin and I.)

N, etter at jeg gikk ut p dato s er det noe helt annet.

Alts, det ER en grunn til at folk ikke kan jobbe. Og ikke alt synes ute blant folk. Er man ute blant folk, s har man en god dag. Er man ikke ute blant folk, s er det enten fordi man ikke har noen grunn til det, eller at man lider for den gode dagen ute blant folk.

Man sliter med forskjellige ting. Jeg f.eks m beregne tid til komme meg ut av senga, vekke kroppen og enda rekke p do fr jeg tisser p meg. Jeg m finne p noe gjre p senga fr jeg skal sove om kvelden, sudoku, bok eller mobilspill forschempel, snn at jeg ikke blir grn av telle panelplank i taket, fordi jeg ikke fr sove. (Malte jo taket hvitt for to r siden, s jeg fr ikke telt kvist lenger heller.) 

Men hvis jeg ikke sover nattesvnen min mellom midnatt og 9 p morran, da har jeg drlig samvittighet. Hvorfor det?

Hvis jeg str opp kl 4 p efta'n fordi jeg ikke fikk sove fr kl 10 p morran, da har jeg drlig samvittighet. Hvorfor det?

Jo, fordi jeg ikke har noe fast g til.

Jeg har drlig samvittighet fordi:

Jeg sover nr jeg trenger det. Gjr husarbeid nr jeg kan det. Avlyser avtaler med venner fordi jeg m det. 

Det er ganske slitsomt g rundt med drlig samvittighet hele tiden. 

Jeg henger fortsatt igjen i den drlige samvittigheten fordi jeg rett og slett ikke klarer i lengden, ha samme dgnrytme som strsteparten av samfunnet har. Jeg vet at det er en grunn for at jeg ikke klarer det. Og jeg er heldig som har venner som forstr at jeg ikke har det bra, nr jeg sier det. Jeg har lagt min re i vre dnn rlig med dem om alle sider av hvorfor ting er som de er. Og det er nok derfor jeg kan takke for at jeg har de vennene jeg har. Jeg fler meg trygg blant dem.

Men jeg fler, selv om jeg sikkert ikke gjr det, at jeg blir dmt nord og ned fordi livet mitt har tatt denne vendingen etter at jeg gikk ut p dato.

Hvorfor det? 

Pay it forward.

Den strste gleden du kan ha, det er gjre andre gla.

Hrt om Janne Nordvang?

Noen som har lyst til bidra her? 

https://www.spleis.no/project/43800

Mer info fr du her:

https://www.facebook.com/groups/243368549822204/

Jeg har ikke all verden selv, men ser gleden i hjelpe der jeg kan. Dette er ikke noe jeg gjr fordi jeg synes synd p, p noen mte, men flelsen av kunne g inn et sted kjpe det du har lyst p uten tenke p snu p krona, den flelsen unner jeg alle. Ikke fordi jeg mener at det materielle er viktig, for det er tanken bak. 

Den gangen jeg kunne g p Panduro og handle det jeg ville fordi jeg hadde ftt gavekort av venner, og fikk de tingene jeg nsket meg derfra, den flelsen var utrolig deilig. unne seg selv noe, uten mtte tenke p at du kanskje mtte utsette en regning eller to.

Jeg har ogs i et tilfelle ftt spontan konomisk hjelp av venner, som satte meg helt ut. Det eneste jeg kunne gjre var si takk.

Dette er en pay-it-forward reaksjon fra meg til mine venner.

Bare husk at dette er IKKE en konkurranse om gi mest. Det er helt greit ikke gi noe ogs. Det er en frivillig sak og en privatsak.

 

Hobbyer

Hver morra, (midt p dagen, efta'n, kvelden, kall det hva du vil,) nr jeg skal st opp, s m jeg sitte p sengekanten litt for venne kroppen til noe annet enn liggende stilling. Da benytter jeg tiden til se over sosiale medier. I gr ble jeg sittende lese innlegg p bloggene jeg flger, og en av dem skrev om hobbyen sin. 

S jeg fant ut at kanskje jeg skulle skrive litt om min........ ogs stoppet jeg opp litt. Hobbyen min.... Jeg har altfor mange av dem fant jeg ut. Mulig det var derfor jeg fant et pbegynt innlegg om hobbyene mine i arkivet her ogs. 

(Lettere oppgitt over meg sjl.)

Strikke har jeg gjort siden jeg var 10-13 r. Alts, jeg kunne det fr, men det var i den alder'n jeg fikk opp ya for strikke gensere til meg sjl. N var ikke akkurat tilgangen min til garn s stor, s det begrensa seg. Men i voksen alder har jeg strikket en del kunststrikk. (Bilde lenger ned, der jeg har brukt en tunika som underlag til noen julekuler. :P )

Hekle, naaah. Jeg kan, men jeg fr ikke til. Om du forst hva jeg mener. Kan strekke det s langt som til handlenett. DE ser bra ut.

Brodering, jupp, vrt innom det ja. Broderte ganske mye i en periode ogs, men det kommer jeg aldri til ta opp igjen. M bare innrmme at alder'n har innhenta ya mine og at jeg klarer ikke lenger.

Scrapping. Men for tiden ligger alt jeg eier og har av utstyr til det, godt forvart p loftet. Jeg har en stor mistanke om at det kommer ned igjen derfra en eller annen gang fr jul.

Bestillingskort til jente fem r.         

Bryllupskort til en tidligere nabo. (Det som er slv ser mrkt grtt ut. hmm)     

Bursdagskort til min Harley Davidson-frelste svigersnn.

Takk for skyss gave, pyntet toffefeeboks.

Vinyl, var neste. Fr scrappesakene ble rydda bort kjpte jeg meg en Sihlouette Cameo, en skjremaskin som bde kan brukes til scrapping og til vinyltrykk p klr eller p ting. Har ei venninne som fikk meg hekta, og det er jeg i grunnen veldig glad for.

(Utsnitt av postkassa vr.)

Juletrekuler. (m/tunika under. :P )  Ide fra Pinterest.

Forsikring om at skjremaskina er min.

Bobler i speilvinyl p glassflaske. Her glimta jeg til med en ide sjl.

Speilvinyl p t-skjorte.

                   

Symaskin. I fjor p denne tiden skulle jeg handle symaskin. Den jeg hadde fikk problemer med tannstillinga og tygget opp alt jeg mata den med, s det ut som. Og det ville vrt spesiellt kjedelig om det skulle skje nr jeg skulle sy i strikking som skulle klippes opp. Jeg strikket prvelapp og mata symaskina med, og maskinen elska den. Tygget villt og spytta ikke ut. Da ble det ny symaskin. Har ikke sydd s mye p den, men det har blitt fire toalettmapper og et forsk p et skjrt.  Skjrtet ligger for vrig fortsatt urrt der det landa da jeg kasta det i frustrasjon. 

(Mai)

(August)

                                                                            

Broderingsmaskin  var det neste som kom i hus. Eller, den kom samtidig med symaskina. Jeg fikk et samletilbud som jeg syntes var bra, og ei snn maskin gav meg enda strre muligheter p fronten, hjemmelagede gaver. f esken til broderingsmaskina inn i bilen var kul, krampa umulig, s den mtte skjres i filler fr jeg fikk frakta med meg maskina hjem. :P nsker meg ny bil, men fr bruke gasspedalen p symaskina inntil videre. ;) 

(Gave til bonusbarnebarnet.)

(Skummel greie.)

Midt oppe i alt dette, s landa Bulletjournaling. Egentlig en vanlig kalenderbok, men med et eget system. Pluss at man kan utfolde seg litt kreativt ogs. Det at jeg har en gullfiskhjerne kan f meg til glemme en dag i uka eller legge til en. Alt ettersom det absolutt ikke passer seg.

Denne mten skrive opp ting passer meg utmerket. Verdt sjekke ut. Men kreativiteten er valgfri. N er jeg utrolig god p herme, s jeg har funnet det meste p Pinterest og p YouTube. Og tilslutt ble det en hobby ut av dette. Slenger tilslutt ut noen bilder av det jeg har hermet. 

                       

           

                 

 

Bildene er litt oppstilt og stsja fordi de er fra Instagramkontoen min. 

 

 

 

Feiger ut.

For en tid tilbake skrev jeg varmt om at jeg hadde planer om gjennomfre stolpejaktpostene som er satt opp i Angers Klev, her i Holmestrand.

Sorry folkens. Jeg feiger ut. 

Som en person som ALLTID har tenkt worst case scenario, helt fra jeg var bittelita, s tr jeg ikke. Niks, voksne dama skriver s det lyser fra skjermen deres mot dere: 

Denne dama tr ikke g Angers Klev alene!!!

Jeg vet ikke om noen jeg kan sprre om bli med, og da dropper jeg ut. 

I hele mitt liv har jeg alltid tenkt p verste tenkelige resultat av ting. Jeg husker fra jeg var lita at jeg tok det pent p huska p lekeplassen, tok ingen sjanser i den hjemmelagede skibakken p jordet ved siden av lekeplassen, osv osv. Jeg kan nevne i fleng. Alt av redsel for at jeg kunne brekke armer, bein, delegge skiutstyr..... Lista var endels p alle slags mulige hendelser som kom til f verste utfallet som fantes hvis jeg var litt uforsiktig. Jeg kan ikke si at jeg kan huske at jeg skadet meg alvorlig noen gang. En blveis, fordi jeg lp p et huskestativ. Jada, jeg ser ironien. Jeg skulle bare lpe unna ei som kom rett i mot meg p huska. (...skulle bare...) Og brist i hlbeinet fordi jeg hoppa ut i bassenget p folkebadet, og smelte hlen ned i bnn. (Jada, fortjente den.) Akkurat den skulle jeg vrt p legevakt/sykehus med. Og det vet jeg for jeg husker at legen gav mutter'n i glatte ordelag. Tre uker etter at jeg gjorde det fikk jeg nye sko av sstra mi og mannen hennes. (Sstra mi er en del r eldre enn meg, ja.)  Mutter'n fant ut at nr sla p den venstre skoen fortsatt var hvit p hlen, og det etter at jeg hadde vrt med spilt slball..... Da var det p tide g til legen liksom. 

N hrer det med til historien, og det er sstra mi enig i ogs, at vi mtte vre nesten dde fr det ble tilkalt noen lege til heimen hos oss.

Alts, jeg overlevde den hlen, men jeg kan vel si at jeg er livredd smerter og skader. Det smalt fra en person som lever med smerter hver dag. 

Og nettopp min skrekk for smerter og skader, s blir det ingen stolpejakt i Angers Klev.

Jeg leste i VG for en liten stund siden at det snart var tomt for motgift mot hoggormbitt. Og som jeg nevnte HER s hadde jeg planlagt fjellskoa nettopp fordi jeg var redd for hoggormbitt. Jeg har ikke engang sett en levende hoggorm, men s tramper jeg som en nervs gamp, i bakken ogs, hvis jeg gr i terreng som hoggormen kan trives i. To hoggormer har jeg sett i hele mitt liv, in real. Og de var overkjrt av bil begge to, og revna. Grsser bare jeg tenker p det. Jeg tenker alltid p om det kan finnes, er eller har vrt hoggorm i hagen, nr jeg klipper plenen. Kanskje den venter i buskene i Bassengparken bare for hoppe p meg nr jeg kommer gende langs stien og aner fred og bare farer. Men nr det kommer til hoggorm finnes jeg absolutt ikke rasjonell i tankegangen. Og jeg vet det.

Men tenk om jeg snubler i skauen og forstuer beinet kraftig? Kanskje jeg brekker det? Eller tenk om jeg faller ned et stup? Det finnes noen av dem der faktisk. I ALLE scenarioene jeg har tenkt meg, s ligger jeg p bakken. Fritt vilt for hoggormen. Og da hjelper det neimen ikke om jeg har aldri s gode fjellsko. 

N har jeg en fattig liten trst da. Den kan ikke bite meg i nesa, for nese har jeg ikke.

Fornemligattedetsh!!! 

 

Jeg ha'kke nese.

Niks, her er visst nesa totalt fravrende har det blitt meg fortalt.

Da jeg var lita s kunne jeg klemme nesa flat mot ansiktet snn at den knapt syntes. Jeg s ut som en hunnkjnnsutgave av Voldemort.

(Nr du glatt kan ta rollen som en kvinnelig Voldemort.)

 

Og jeg trodde i mange r at det var derfor familien min godmodig erta meg for liten nese. Om jeg skal si det selv, s synes jeg nesa mi er ganske liten og st enn, jeg.

(D'kke store kroppsdelen dah?.)

 

Etter hvert som jeg ble litt eldre fikk jeg den EGENTLIGE historien om hvorfor jeg ble ertet for ikke ha noen nese.

Snn for ordens skyld, jeg var ganske god og rund i kjakene da jeg var lita, til mitt forsvar.

(Her har jeg spart bollekjaker i 8 mneder, og det holdt i maaaange r.)

 

Jeg hadde vrt toppen 2 r. Sstra mi skulle passe p meg, og jeg gikk sjl. Plutselig hadde jeg snubla og landa rett p ansiktet. Om jeg p refleks rakk ta imot med armene tror jeg ikke, og sstra mi er sikker p at jeg ikke gjorde det. Vet ikke om s sm unger engang har ftt den refleksen enn i den alder'n. Jeg landa som sagt, rett p ansiktet og fikk skrubbsr p begge kjakene, men nesa var uskadd. 

Ergo, i flge min familie, s har jeg ikke nese. 

Og snipp, snapp, snute...? eh?..

Whatever!!! :P

HJELP!!!!

Neida, jeg er ikke totalt desperat, men jeg trenger faktisk litt hjelp. 

Jeg er p utkikk etter fans/lesere av Janne Nordvang sin blogg. Jeg har et lite prosjekt gende, og hper p litt hjelp i forbindelse med det.

Bare snn at det er sagt, s vet hun om dette, s det er ingen fare for at jeg blir halshogget. 

Legg igjen en mulighet for meg til f kontakt med deg som kommentar. Jeg godkjenner alle kommentarer som kommer p innleggene mine, snn at jeg offentliggjr absolutt ingen kontaktinformasjon. 

P forhnd tusen takk for at du bare gidder lese dette. :)